Kakiplomme. Diospyros kaki
Kakiplomme (Diospyros kaki) er et løvfellende tre som dyrkes i mange land. Den har store, tomatlignende frukten, som kalles kaki (fra japansk) eller persimon (fra powhatan, et algonkinsk språk). Det blir opptil 27 m høyt. Bladene er læraktige, lansettformede til ovale, 5–18 cm lange og 2,6–9 cm brede. Blomstene er klokkeformede, gulhvite og enkjønnede, og trærne er som regel særbu med hann- og hunnblomster på ulike trær. Frukten er et rundt, gult eller oransje bær og 3,5–7,5 cm. Frukten henger igjen på treet etter at løvet faller av om høsten. Kakiplomme vokser vilt i Kina. Den er blitt dyrket lenge i Japan, men dyrkes nå også blant annet i middelhavslandene og Nord-Amerika. Det finnes mange kultivarer med ulik størrelse, form og smak på frukten.
Mango
Magnotreet er uten tvil et av de viktigste tropiske fruktrærne. Dette er et stort tre med brei kroneform. Det har smale og fjørnerva blad. Mangotræet et en gammelplante som har vært dyrket i India i over 4000 år. Etter hvet er det spredd til mange tropiske områder. Fruktene er noe flattrykt og skjeve med svært varierende størrelse. Skallet er litt læraktig kan skal ikke spises. Det saftige, aromatiske fruktkjøttet er oransjegult. Midt i frukten ligger en stor, flattrykt hard stein. Fruktkjøttet slipper ikke steinen, og det må skjæres løst. Fruktkjøttet inneholder opp mot 20 % sukker, mye A-, B- og C- vitaminer. I dag er det vanlig å bruke de til juce, marmelade og gele. Det vanligeste er vel å dele fruktene i båret og spises kjøttet direkte.
Valnøtt
Vi kjenner navnet helst fra nøttene som er vanlig brukt i Norden. På treet ser en de grønne steinfruktene. Under skallet ligger de spiselige frøene eller valnøttene som vi kaller de.
Valnøtt-treet er et stort lauvtre med aromatisk bladverk. Det stammer fra Balkan og østover mot Himalaya og sørvestlige deler av Kina. I Europa vokser den bra nord til Skåne og i deler av Danmark. Det finnes enkelte tre lenger nordover og disse kan gi frukt i gode år. På naturlige plasser kan den bli 25 til 35 meter høyt. Bladene minner noe om de vi kjenner fra ask. De har 3 bladpar og ett endeblad. Hanblomstene henger i tråder fra fjorårets skudd. Hunblomstene sitter enkeltvis eller i små grupper.
Juglans regia er et gammel kulturvekst. Veden har vært brukt til møbler og fruktene har et stort bruksområde i mange matretter. I antikkens Roma var treet et fruktbarhetssymbol.
Banan. Musa cavendishii
Bananplanten er ca 5 m høy, men har ikke ordinær treaktig stamme. Stammen er urtaktig og er satt sammen av bladstilker. Blomstene henger i lange klaser. Her er hanblomstene lengst inne og hunnblomstene ute i toppen. Blomstene er dekket av store, rødlige blad (brakteer). Etter befruktning utvikles hunnblomstene til de gule, velkjente fruktene. Dvergbanan vokser naturlig i Kina. Den formerer seg ved rotskudd. Nye planter vokser opp mens fruktene på morplanten modnes. Etter høsting kappes den gamle delen ned og det nye skuddet er ferdige til å bære frukter. Det tar 12 til 15 måneder fra skuddet vokser opp til modne frukter. På Madeira er bananproduksjonen redusert de siste årene, men her er fortsatt mye igjen. Flest plantinger på sør vest kysten. Vest for Funchal i Lugar de Baixo og i Madalena do Mar. Ellers finner en bananplanten i privathager.
Papaya. Carica papaya
Papaya stammer fra tropisk Amerika. Her har indianerne dyrket den lenge før europerene kom til området. I dag blir Papaya dyrket i mane tropiske land og har blitt en viktig kulturvekst i mange land. Papaya-planten har en eller flere sterkt opprette ’stammer’. De kan bli 3-5 m høyde. I virkeligheten er dette en urtaktig plante som ikke har virkelig forveda stamme. I toppen av stammen sitter en rosett av langskafta blad. Det finnes flere typer som dyrkes på Madeira. Blomstene er krem- til gul farge. Blomstring fra mai til august. Fruktene henger i klaser under bladkronen. Som modne er de oransje til gule. Den har modne frukter fra juni til oktober. Frukten modner utpå sommeren og kan bli flere kg. Fruktene må henge 6 til 8 måneder før de er modne. Fruktkjøttet er laksoransje og søtt. Det er rikt på A- og C-vitaminer. De brukes rå. Først deles de i to, tar bort de svarte og slimete frøene. Til slutt deler en opp fruktkjøttet i båter. Spiser ikke skallet.
Kastanje. Castanea sativa
Gammel kulturplante som trolig stammer fra området Balkan til Irak. I dag vokser den vill eller plantet i store deler av middelhavsområdet og øyene i Atlanterhavet. Kastanje er et stort tre med tunge greiner og med grov, grå bark med langsgående rifler. I Norge vokser det enkelte varme plasser, men setter sjelden frukter. Blomstene er tokjønnete rakler. Hanblomstene sitter i hengende samlinger, men hunnblomstene er knapt synlige. Fruktene (kastanjene) sitter 2-3 sammen og de er omgitt av et piggete skall. De halvrunde nøttene sitter sammen 3 og 3 innenfor et piggete hylster som sprekker opp i fire fliker når fruktene er modne. Innenfor nøtteskallet sitter ett enkelt frø. Treet har spiselige nøtter. Nøttene utvikles sjelden her i Norge. På Gran Canaria er den et vanlig skogstre på nordskråningene av øya. Her er kastanjenøttene et ettertraktet mattilskudd. På Madeira blomstrer treet omkring juni – juli. Kastanjene modne fra september til november. Fruktene brukes på så mange måter, men det vanlige er å riste de på svak varme og spise de varme. Veden har også mange bruksmåter. Den er god som brensel, som bygningsmateriale, påler og lignende.
Sukkerrør
Sukkerrør er en av de høyeste plantene innen grasfamilien. De kan bli opp til 6 meter høy., men det vanligste er 3-4 meter. Stenglene blir 3-7 cm tykke. Urgammel kulturvekst som trolig kan føres tilbake til Ny Guinea. I dag finnes den i alle land med varmt klima. Det blir opplyst at Alexander den store kom i kontakt med planten. På 600 tallet tok arabarene den med til Middelhavet og Marco Polo beskrev dyrking i Kina i 1272. Spanjolene og portugiserne førte den videre til Kanariøyene og Madeira og Columbus tok den med til Vestindia 1493. Dermed var ringen sluttet. Sukkerrør blir dyrka i subtropiske og varme, tempererte strøk. Vokser også i fuktige områder i tropene og under ekvator. Optimal veksttemperatur er 25-30 grader. Sukkerinnhaldet blir høyst når den vokser i skråninger med mye sol. Sukkerrør blir dyrket for det høye sukkerinnholdet i stenglene og blir enten raffinert til det vi kjenner som rørsukker eller det går til alkoholproduksjon eller for.
Annona
Dette er en kulturvekst som stammer fra Andesfjella i Peru og Ecuador. Her ble den mye brukt av indianerne. Treform som blir opptil 10 m høy. Det blir sagt at i disse områdene trives den ikke under 800 moh. I det milde klima vi finner på øyene i atlanterhavsøyene, vokser den ned mot havflata. På Madeira vokser den i områder fra 0 til 400 moh. Her er den plantet i vanlige hager eller i små plantasjer. Vanligst omkring Funchal, i Faial og i Santana. Har gulgrønne og velduftende blomster i mai – juni. Fruktene er spiselige. Ikke bare det, de utrolig gode. Smakt de ved modning i november.. Da er de matt grønne og litt myke ved svakt trykk. De skal deles opp og spises direkte. Spiser det hvite fruktkjøttet. De svarte frøene må en plukke bort da de er giftige. Det er sagt at frøene har blitt brukt som insektmiddel.
Avocado. Persea americana
Avogado er en gammel kulturvekst som stammer opprinnelig fra Mellom Amerika. I Mexico er det funnet frø fra 7000 f.kr. Det har treform og blir ca 8 m høyt. Fruktene har grønne og noe ruglete overflate. Fruktkjøttet er lysegrønt og svært velsmakende. Fruktene på Acocado er viktig mat i Sør Amerika. Fruktene kan brukes på mange måter, men hos oss er det mest vanlig å spise den til forrett og i salater. Fruktene inneholder mye vitaminer og proteiner. De har ellers et høyt innhold av olje. Navnet Avocado kommer opprinnelig fra astekerne ordet ahuacacuauhitl som betyr testikkel tre. Spanjolene forkortet navnet til aguacate. På Engelsk har det blitt Avocado. Spanjolene introduserte Avocado i Vest India og på øyene I Atlanterhavet. Senere er spredd til Vest Afrika, Mauritius og videre til India. Som andre viktige kulturplanter har en også her fått fram mange nye kultivarer. De har en viss forskjell i størrelse, farge og indre kvalitet. På Madeira har de en del produksjon i nord-vestlige deler av øya. Her er høstesesongen fra oktober til desember. En ser ellers Acocado i hager andre steder på øya.
Ananas.
Dette er en fruktbærende plante som vokser naturlig i tropiske skogsområder i Sør- og Mellom Amerika og nordover til Mexico (Parauay og Sør Brasil). Navnet kommer fra en indianerstamme i Karibien som kalte frukten Anan som betyr ’ypperlig frukt’ I dag er anasdyrkingen vanlig i Øst Asia og i Stillehavsområdet. Planten har stive blad i rosettform. En samling med mange blomster vokser opp i sentrum av planten. Etter hvert utvikler blomstene seg til små bærlignende organ som til sammen danner frukten. Fruktene kan minne om store kongler med stilk som har tett med blader. Det skal være 16 forskjellige arter innen slekten Ananas. Det er Anans comosus som er den vanlige frukt-ananas. Andre er populære stueplanter og hageplanter i varme land. På Madeira er Anans plantet i nyttevekstområdet i botanisk hage, Funchal.
Appelsin. Citrus sinensis
Dette er et lite tre på 2 til 4 m høyde. Greinene har skarpe torner. Hvite blomster fra april til oktober. I store deler av denne perioden har treet alle overganger fra blomsterknopper til moden frukt samtidig. Dette er en gammel kulturvekst som opprinnelig stammer fra Kina. Det kom til Europa på 1400-tallet. Omkring 1700 kom den første produksjonen av appelsiner i gang. Senere har dyrking av appelsin blitt en viktig næringsgrein for mange land i Europa. I dag finnes en lang rekke kultiverte former i Middelhavslandene. I Middelhavsområdet ser en ofte appelsin plantet i hager og mye brukt i hotellhager. Mest kjent er den naturligvis som frukttre. I dag dyrkes det appelsiner i mange subtropiske land. De største produsentland er Australia, USA og Middelhavslanda.
Pasjonsfrukt (forskjellige typer)
Pasjonsfrukten stammer fra Sør-Amerika, men er i dag også mye dyrket i frostfrie områder i India, New Zealand, Karibia, Brasil, Ecuador, California, sørlige Florida, Hawaii, Australia, Øst-Afrika, Israel og Sør-Afrika.
Pasjonsfrukten har rund eller oval form.
Fruktkjøttet er gulgrønt og geléaktig med mange små sorte frø. Pasjonsfrukten kan fint spises alene, noe som man lettest gjør ved å dele den i to og spise med skje rett fra skallet.
Pasjonsfrukten er også god i fruktsalater, til is og sorbeter, fromasjer, sauser, syltetøy og terter. Frukten egner seg også veldig godt i juicer og drinker.
Det finnes mange forskjellige former av Pasjonsfrukt (Passiflora). I Norge bruker vi helst en form som har lilla overflate. De finnes mange andre former med varierende farge og form. I tillegg forveksler vi navnene. På Madeira er det vanlig å bruke navnet Passjonsfrukt på frukte som ligner på de opprinnelige, men i virkeligheten hører de til andre botaniske slekter.
På bilde fra Markedshallen i Funchal, Madeira ser en et stort utvalg av Passjonsfrukter.