Øya, som ligger drøye 50 mil nord for Kanariøyene, har godt, temperert klima med eviggrønne åssider, en hovedstad som bugner av vakre planter og trær, og er selvsagt kjent for Madeira-vinen. Madeira er også kjent for meget høy standard på hotellene, og femstjernershotellene ligger på rekke og rad langs sjøen i hovedstaden Funchal. Populært hotell for mange nordmenn er Porto Mare og The Cliff Bay. Madeira er blomsterøya framfor alle. Med en dagtemperatur som varierer mellom 18 og 23 grader gjennom året, bra med nedbør og en lang plantetradisjon, er her mye spennende for alle planteinteresserte. Om Madeira har god temperatur og nedbør for plantene, er her store lokale klimavariasjoner. Dette er en vulkanøy med høye topper og dype daler. På grunn av de globale luftstrømmene er det er mer fuktighet på nord- enn sørsida. Dette gjør at planteutvalget varierer. Det er jo også slik at plantene har sin blomstringsperiode.
Alt dette gjør at naturen forandrer seg mye gjennom året. De fleste trærne og buskene er grønne året rundt. Londonlønn. (Platanus cerifolia) er et unntak. De store trærne i havneområdet i hovedstaden Funchal misser bladene på høsten og kommer tilbake med grønne blad på våren. Med de store lokale klima og høydeforskjellende ser en blomstring hele året, men de fleste plantene har sin blomstringsperiode. Våren fra mars til mai er nok de største blomstringsmånedene. Det er ikke for ingenting at den store blomsterparaden legges til sist i april – først i mai. Skal en få med seg hele planteutvalget, må en være der ett helt år og reise rundt for å oppleve de forskjellige områdene. Jeg var der ett år fra midt i mai. Da var blomstringen på de store jacaranda-trærne i Funchal på retur. Det samme var de gule Tipuana tipu. Her var enkeltttre som fortsatt hadde blomster, men hovedblomstringen på de store alleene var på retur. Hibiscus var i topp blomstring. Det samme med det flotte Afrikanske tulipantreet. Det står 2-3 fine tre utenfor markedet i Funchal. Korallbuske, Erythrina crista-gallii stod i fult flor. Kan ikke nevne alle som blomstrer. Det må oppleves.

Lavadaene

Dette er en vulkanøy med høye topper og dype daler. På grunn av de fuktige vindstrømmene fra nord, er det mye mer nedbør på nordsida enn sørsida av øya. Nordavinden blåser skyene mot øya som så møter fjelltoppene i nord. Dette fører til mye regn og her kan det komme opp til 2 meter regn på ett år. Sør for fjella kan det være regnfritt i et halvt år. Sørlige områder er gode områder for planteproduksjon. Her er god jord, sol og varme, men vann er det lite av. Da var det naturlig å se opp mot fjella. Her var det mye vann som kunne brukes. Da ble det bygget vannkanaler som gikk fra fjella og nedover til dyrkingsområdene. Det er sagt at her er 2.150 km med slike kanaler eller Levada som det heter på Madeira. 40 km av levadaene går i tunneler i fjellet. Levadaene er fortsatt i bruk. Etter hvert har de fått en utvidet bruk som stier. I dag kan en gå på levadaene gjennom gammel naturskog, innom en liten landsby og videre mot et utsiktspunkt. De fleste er greie å gå på, men enkelte går i bratte dalsider som en helst skal holde seg unna på de første levadaturene. Turene har forskjellige vanskelighetsgrader. Det er ingenting i veien for å ta med barna på fottur. Det finnes ingen slanger eller andre farlige dyr på Madeira.

Det finnes lokal guidebøker og kart som hjelper oss til de levadaturene som passer best.

Monte

Monte er et koselig sted som bærer preg av de rike innbyggerne som bodde her på 1800-tallet. Monte hadde rykte på seg for å være et meget bra kursted, så rike europeere kom hit for å kurere sine sykdommer. Karl 1., østerriksk-ungarsk keiser 1916-1918 oppholdt seg her i eksil og er gravlagt i byens kirke. Sledeturene ned fra Monte er en gammel tradisjon. Det er bt+ratt fra både Monte og andre bebygde områder høyt over hovedstaden Funchal. Da var sledene en effektiv måte å komme seg ned på. Kanskje litt tyngre å få sledene tilbake! Sledene stammer fra 1820 og ble brukt til å frakte turister og varer til Funchal. Før ble sledene trukket tilbake opp bakkene, men i dag blir de fraktet på lastebiler. Det er også bygd en ny taubane fra Funchal til Monte.

Lei bil og se mer av Madeira

Med leiebil gir deg i stand til å se mer av øya på egen hand. Rundt om på Madeira er det mange sjarmerende og rimelige overnattingssteder. Bor en i Funchal eller lenger vest er det en fin tur langs sør-vestkysten. Kjør gamlevegen og nyt landskapet og småbyene. Ribeira Brava, Pota do Sol. Calheta, kjør gjerne innom Jardim do Mar og opp på utsiktspunktet, Ponta do Pargo og videre nordover til Porto Moniz. Har en to dager, kan en ta en overnatting her. Videre langs nordkysten til Sao Vicente. Da kan en kjøre bort fra kysten og ta rett sørover til Ribeira Brav. Så er det rett tilbake til Lido eller Funchal. Hvis en vil forlenge turen på nordkysten er det fint å kjøre østover fra Sao Vicente. Ta det med ro omkring Boaventura og Sao Jorge. Roseparken i Sao Jorge må dere besøke. Her er også muligheter til overnatting. P østkysten ligger Santana. Den er spesielt kjent for de små husene med spisse tak. Interessant sentrum med flotte plantinger. For å komme hjem tilFunchal – Lido er det flere veier å kjøre. Den korteste er til Faital og videre opp til Riberio Prio. Stopp her og se på plsnter og fiskeoppdrett. Fra Ribeiro Prio er det en kjent og lett levadatur til Portela. Med bil er det bare å kjøre fra Ribeiro, bratt oppover til Posio og videre til Poiso Alto og direkte til Monte og Funchal. Ovenfor Monte er det store sår etter flere skogbranner.

Østover fra Funchal er det et svært interessant område alle må besøke. En kan ta buss inn i området og gå vidre på en av de mange levadaene. Med bil kan en krysse fram og tilbak og få ed det meste. Dere må sette av tid til en tur helt øst mot Iheu do Farol.

Funchal.

Funchal er hovedstaden for de 250.000 innbyggerne på øya, og det er her de fleste hotellene ligger. Det finnes mange femstjerners hoteller, og standarden på de fleste hotellene på Madeira er veldig bra. Reid’s Hotel er kanskje det mest kjente med berømtheter som Churchill og Hemingway i gjesteboken. Her kan man nyte sin kopp med afternoon tea på terrassen.

Byen er en ”liten” storby med flotte shoppingmuligheter og mange gode restauranter, som byr på fersk sjømat. Spesielt bør nevnes espada, dypvannsfisken som er like stygg som den smaker godt! Espetada er kjøttspyd med laurbærblader, også en madeirisk spesialitet. Etter eller til maten kommer man ikke utenom madeiravinen. I Funchal kan man være med på omvisning i vinhus hvor man lærer om hvordan vinen lages og få smake på de fire forskjellige Madeira vintypene. Her er det ofte sang og musikkgrupper som underholder mens turistene smaker på vinen i det gamle Sao Fransisco Wine Lodge. I 1840 overtok vinselskapet Blandy det gamle fransiskanerklosteret, og de gir en interessant omvisning i vinfabrikken.

Gabo Girao.

Europas høyeste havklippe – 500 m o.h. Omtrent rett i havet. De siste årene er det bygget en flott utsiktsplasspå Gabo Girao. Det er en smal landsrtripe under klippen. Hvis en gårnedover dalsiden fra klippen og mot Camara de Lobos. Kommer en ned til en godolbane som går ned til havnivået.Ikke stor turisttrafikk, men spennende å komme ned og se rett opp på klippen. Lokale bønder dyrker jorda her nede. En kan ta banen tilbake, men skal en få med litt ekstra kan du gå en sti tilbake.

Chamara de Lobos.

Quinta do Arco.

Den ligger på nordsida av Madeira. I den lille landsbyen Arco de Säo Jorge. Dette eret stort anlegg medhytter for overnatting og ikke minst en stor rosesamling (planteskole) Her skal være over 1700 ulike sorter. >De fleste skal ha navn. Rosariet er åpent fra April til desember. Kl 10 am til 6 pm

Fjelltur.

Det finnes mange flotte fjetturer på Madeira. Skal en opp på det høyeste punktet, Pico do Arieiro, på 1818 m.o.h. er det greitt å bruke egen bil. Det går organisete turer, men har en egen bil er det fint å kjøre opp til som er utgangspunktet gturen. Madeira er en vulkanøy med dype daler opp fra sjøen. Utpå dagen er det vanlig at det kommer fuktig luft opp dalene fra øst og dermed kan vi få tett og tildel kald tåke. Dette er ikke vær å gå i dette område.

Bilder fra turen til Pico do Arieiro