Hortensia

Hortensia har hatt en kraftig forbruksøkning de siste årene. Nå er det svært aktuell både som potteplante inne og til utplanting.

Av Brynjulv - 07.02.2018

HORTENSIA

Som ellers i planteverden, vil økende interesse dra med seg mange nye sorter. De siste årene har vi hatt en utrolig tilgang på nyheter. I slike ‘oppgangstider’ kan det gå litt fort i svingene. Det er ikke så godt å vite hvor gode de nye sortene er og da kan det være vanskelig å gi konkrete og gode svar når kunden spør.

Stuehortensia. Hydrangea macrophylla er den som i mange år har vært brukt som stueplante. Med alle de nye sortene som nå er på markedet er både salgstid og bruksområdet mye utvidet fra den gamle og trauste potteplanten.

Dette har selvsagt gitt oss mange og spennende bruksmåter, men jammen har det ført til spørsmål også.

Jeg tror stuehortensia har en god framtid, men da må vi vite hvordan planten reagerer og hva vi realistisk kan få ut av den.

Vi vet at planten normalt setter knopper på høsten, må ha en kjøleperiode og utvikler da blomstene på våren. Dette er trolig det faste mønsteret for de fleste Stuehortensia fortsatt. Planter som blomstrer tidlig på sommeren, blir skjært tilbake og får gode vekstforhold utover ettersommeren og kan rekke å sette gode knopper før vinteren. Planter som kommer i salg sist i juli til uti september kan ikke rekke å danne knopper før vinteren og har dermed ikke blomst neste vår.

De siste årene har det kommet en rekke nyheter som det sies å ha lite kjølebehov og kanskje kan gå fram til blomstring uten en kald periode. Hvis dette er rett, kan vi ha Stuehortensia som ikke er avhengig av så lang kjølig periode (vinter) og en del knopper kan gå fra knoppdanning til blomstring på en vår-sommer. I dag er nok markedsførerne sikrere på dette enn oss ande.

For å komme lenger, må vi stille spørsmål:

Er det noen av sortene som overlever vinteren ute? Vi har et land med store klimaforskjeller. Dette gjør at vi ikke kan si noe konkret om hva sorter som kan overvintre ute. Vi snakker her om den vanlige Stuehortensia .Hydrangea macrophylla. I milde kystområder kan mange av sortene overvintre, men i innlandet kan det være vanskelig. Enkelt vinter.dekke kan hjelpe godt på overvintringen. Kan jo også ta de inn på høsten. Hvis vi ikke har gode erfaringer med overvintringen ute, må vi satse på Stuehortensia som ettårig. Ikke så verst det heller. Kanskje en lang og flott blomstring er det vi kan vente av planten!

Knoppene dannes til vanlig på høsten. Skal dette føre til blomstring neste vår, må de ha en lang periode med vekst og god tid til knoppdanning før vinteren. Hvis vi kjøper planten i blomst i august – september, får den ikke tid til å danne knopp den høsten og da blir det ikke blomstring neste vår. Dette er de vanlige sortene. De nye sortene reagere kanskje på en annen måte. Alt dette må testes mer for å ha konkrete svar.

Helt andre hortensia-sorter

Planteslekten Hydrangea inneholder mange botaniske arter som reagere forskjellig på knoppdanning og overvintring. Det er bare Stuehortensia (Hydrangea macrophylla) som til vanlig skal ha en kjølig periode før blomstring. Andre kan danne knopp samme året som de blomstrer. Dette betyr at de kan skjæres kraftig ned tidlig vår og de nye skuddene danner en del knopper som utvikler seg til åpen blomst utpå sommeren. De siste årene har det komt mange nye sorter innen Syrinhortensia. Hydrangea paniculata. ‘Limlight’ er en av disse.

Beskjæring:

Som jeg har nevnt tidligere, har Stuehortensia (Hydrangea macrophylla) og Syrinhortensia noe forskjellig knoppsetting. Stuehortensia må ha mer kjøling. Hos Syrinhortensia får vi en del blomster på årsskudd.

Her er mange overganger, men jeg vil nevne noen hovedpunkter jeg går etter. Mye av dette er gyldig for begge hovedartene (Stuehortensia og Syrinhortensia)

1.De fleste sortene av Stuehortensia må ha en kjølig periode (vinter) mellom knoppdanning på høsten og blomstring neste vår. Slike planter må ikke beskjæres kraftig på våren. Da tar en bort de fleste knoppene. Det kan komme opp en del blomstrende skudd fra stilken nedenfor der vi har skjært. Dette vil uansett gi sein blomstring.

2.Syrinhortensia (Hydrangea paniculata) danner en del blomster å årsskudd og teoretisk kan en da beskjære disse sortene kraftig på våren. Tilbakeskjæring på våren kan gi blomstring på en del skudd samme sommeren, men i praksis vil blomstene komme senere enn om en følger punkt 3.

3.Ta bort game blomster på vinteren eller tidlig vår. Beskjær rett under blomsten. Dette er aktuelt for de fleste hortensia. Hvis vi beskjærer rett under de gamle blomstene, får vi flott blomstring år etter år. Etter en tid kan planten bli altfor høy. (Spesielt Syrinhortensia). Da kan en skjære enkelte greiner langt ned. Da kommer det nye skudd som gir blomstring kommende sesong. I mange tilfelle må de nye skuddene ha ett år med bare tilvekst før det kommer blomster – 1 sesong etter tilbakeskjæring. (Spesielt Stuehortensia)

4.Generelle råd 41.Ta bort døde skudd når det måtte passe. De 42.Ta bort svake og skadde skudd i juli. Tynner hvis planten er altfor tett.